HJORTELUSFLUA Lipoptena cervi
Først, hvorfor har jeg bilde av seks stykker her? Et godt spørsmål! Når du får gleden av å oppleve hjortelusa for første (eller neste) gang, treffer du aldri en av disse. Du treffer sånn ca 100stykker++ av dem samtidig, fordelt over hele deg, helst på huden din! Jeg leste et sted at det var små edderkopper som suger blod, NEI, NEI, NEI! Edderkoppdyr har 8 ben og ikke fasett øyne!! Insekter har 6 ben og fasettøyne! Altså et insekt.. Størrelsen er som en mellomstor husflue.
Første gang jeg leste om dette kjipe insektet var for en del år siden. Da var det en dame på tur i Oslomarka som i god X-Files stil hadde blitt ANGREPET av en sverm småkryp, som hele gjengen hadde krøpet opp under klærne hennes og begynt å stikke og suge blod. Damen hadde selvfølgelig fått panikk, revet av seg klærne, og sprang naken rundt i skogen i flere døgn. Nå overdriver jeg muligens litt da.. Siden jeg er en smule interessert i biologi fulgte jeg litt med på denne og flere liknende historier senere. Siden jeg også er en hund etter detaljer, satt jeg meg litt inn i livsløpet og forplantningen til disse insektene.. Haha, tenkte jeg, heldigvis slipper jeg å møte disse!!
Men skjebnen ville det annerledes.. Disse smådjevlene har nemlig bestemt seg for å ta tilhold i et lite skogholt vi må krysse for å komme opp til modellflyplassen vår på Lukeenga. Stor var derfor overraskelsen da jeg alene på vei hjem etter en flytur ble omringet, for ikke å si angrepet av Hjortelus, hehe! De satt plutselig tett i tett på flyet, og kravlet over hele meg. Nå fikk ikke jeg panikk og rev av meg klærne, men jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket.
De er "laget" for å overleve i pelsen på hjortedyr, og er ikke lette å ta kverken på. Du kan slå, klemme og dunke dem, men de bare kryper unna. Og de er muskuløse for å manøvrere rundt i hjortedyrets stive pels, så de har ingen problem med å krype inn under klærne. Og det gjør de. De tror vi er rådyr eller elg, og vil stikke brodden sin inn i huden vår for å suge blod. Noen påstår at de "stikker" når de kjenner smaken av vårt blod som blir feil, men jeg har ikke opplevd at de har stukket etter at de først har stukket.. Og de er noen smarte skapninger, de sitter en hel gjeng på grener og venter, og når et bytte kommer, angriper de i flokk. Straks de har landet på byttet, kaster de sine 6 vinger, ja insekter har 6 vinger, eller vingeanlegg i det minste, og kravler i "stealth" posisjon mot huden vår. Da må de plukkes bort, helst med neglene.
Mildere klima er årsaken til at disse kommer hit, og er nå over alt i hele Sør-Norge. De er på blodjakt mest om høsten, og trives spesielt godt i barskog. Det er ikke kjent at de er noen risiko for smittespredning, i hvert fall ikke for mennesker. Noen får utslett og klør veldig etter stikkene, som mest vanlig er i nakken og hodet. De er utrolig hardføre og i vitenskapens navn puttet jeg et par av disse små fyrene på et glass, og 10 dager senere fløy de av gårde som ingen ting hadde hendt. Så de er på en måte kjipe og litt fascinerende, på en gang :).